Norsk Industriarbeidermuseum melder:
Ny plateinnspilling med Knut Buen og Sigmund Groven!
Selve grunnfjellet i kultur-Telemark har de siste dagene hatt et spennende musikalsk prosjekt i maskinhallen på Vemork. Stedet er selve hjertet i vår verdensarv; Rjukan-Notodden Industriarv. Endelig blir det plate med de musikalske heltene fra Telemark sammen for første gang.
Vi gleder oss til å høre Sigmund Groven og Knut Buen sitt album som har fått navnet The Sound of Telemark.
Etter et godt og langt samarbeid med museet Norsk Industriarbeidermuseum, lanserte Knut Buen idéen om en plateinnspilling på Vemork. Grappa Musikkforlag og Sigmund Groven tente på ideen. Nå er det klart at Grappa Musikkforlag vil gi ut albumet The Sound of Telemark høsten 2020. Plata vil innholde tradisjonsmusikk, folketoner, slåtter og egne låter. Buen har skrevet flere nye tekster, som de to har tonesatt, til det nye albumet.
Knut og Sigmund har kjent hverandre i mange år og hatt flere konserter sammen. De er begge anerkjente musikere som har høstet mange priser og gode omtaler. Begge er utnevnt til Ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden.
Knut Buen er en av de fremste hardingfelespelemenn. Han er rosemaler, komponist, dikter og en dyktig formidler. Han har drevet Buen Kulturverkstad med ca 150 utgivelser som er nå tilgjengeleg digitalt og som kan lyttes til.
Sigmund Groven er en anerkjent komponist og munnspiller. Groven har en internasjonal solistkarriere som spenner fra konserter i Carnegie Hall i New York og Mozarteum i Salzburg til listeplasseringer i Sør-Korea og Hong Kong. Groven er også en særpreget komponist med en verkliste på over 350 komposisjoner.
Til dette musikalske prosjektet har de fått med seg den folkekjære sangeren Anne Gravir Klykken fra Telemark. Hun er kjent for sitt utrykk med kveding og sin rene og unike stemme som er både kraftfull og sår.
I 2015 ble Rjukan og Notodden innskrevet på UNESCOs Verdensarvliste. Omgitt av storslått natur ligger gamle Vemork kraftstasjon. Her finner du Norsk Industriarbeidermuseum og Verdensarvsenter Rjukan-Notodden Industriarv. I disse historiske omgivelsene vil tradisjonsmusikken fra Telemark vil få et løft som vi gleder oss til.
The Sound of Telemark er spilt inn live i maskinhallen/”høytidshallen” med Buen og Groven.
CDen slippes høsten 2020.
Slik beskriver Sigmund Groven selv prosjektet:
28. februar 2018 var det markering av 75-årsminnet for tungtvannsaksjonen ved Norsk Hydros fabrikk på Vemork ved Rjukan under andre verdskrigen. I samband med dette arrangementet hadde Knut Buen og eg ein minikonsert i den store maskinhallen i det som i dag er Norsk Industriarbeidermuseum. Det var ei høgtideleg stund, og for oss svært inspirerande både på grunn av samspelet, responsen, og den fantastiske akustikken i den store hallen.
I august same år var det 30-årsjubileum for Norsk Industriarbeidermuseum (NIA), og Knut og eg blei på nytt bedne om å ha eit musikalsk innslag. Etter dette lanserte Knut idéen om ei CD-innspeling i hallen, med musikk frå Telemark. Både leiinga ved NIA og eg var straks i fyr og flamme. Eg la fram idéen for Grappa Musikkforlag som har gitt ut mine innspelingar i over 20 år, og dei tente også med ein gong.
Og dermed var vi i gang! Knut og eg har kjent kvarandre sidan ungdommen, men det er ikkje så ofte vi har spela saman, det har helst vori korte innslag ved større arrangement. Men her var eit prosjekt vi kunne legge sjela vår i. Det finst eit enormt tilfang med tradisjonsmusikk frå Telemark, både folketonar og slåttar, så det var berre å velje stoff som vi fann ut kunne fungere til vårt samspel. Knut er ein svært allsidig og gåverik kunstnar: i tillegg til å vere ein av våre aller fremste hardingfelespelemenn er han rosemålar, gründer, forlagsredaktør, komponist, og diktar. Til dette prosjektet har han skrivi fleire nye fine tekster, to av dei har han tonesett sjølv, dei to andre har eg laga melodi til. Vi var begge samde om at den ideelle tolkaren av desse songane måtte bli ein annan telemarking, Anne Gravir Klykken, som vi begge har samarbeidd med før. Anne er både kvedar og skolert songar med ein vakker, rein sopran og fin tekstformidling.
Dei tilsette ved NIA med direktør Runar Lia i spissen har vori svært positive og imøtekomande til prosjektet vårt, og presse- og marknadsansvarleg Rita Engedalen har gjort ein uvurderleg innsats som koordinator og idémaker.
Sist men ikkje minst har lydingeniør Alf Christian Hvidsteen hatt ei sikker hand med sjølve opptaket og etterarbeidet.
I 2015 kom Rjukan og Notodden på UNESCOs Verdensarvliste, og NIA er sjølve navet. Vårt håp er at tradisjonsmusikken frå Telemark med dette prosjektet vil nå ut til eit stort publikum både her heime og ute i verda.
Sigmund Groven, mai 2020
Knut Buen forklarer også prosjektet:
Da Norsk Industriarbeidermuseum fekk innvilga å bli ein del av Verdensarven blei det rimeleg aktuellt også å ville taka vare på historie og kulturarv frå bygdesamfunnet som hadde vore her i hundreåra før utbygging av vannkraft og storindustri byrja.
Det gjeld folkekunst, ulikt historisk materiale frå jordnært næringsliv, og ikkje minst, den rikhaldige skatten av slåttemusikk og folketonar. Lokk og hjaling i seterliv har lydd til heiars, mellom fjella her. Religiøse folketonar, visesong og slåttespel på ulike instrument, har vore ytra til trøyst og livsuttrykk i kvardag og helg. Musikk og mæle som gjev tilkjenne skaparhug frå sinnsliv, naturelsk og ulike sider og sansing i sjølve folkesjela. Denne arven blir boren frå generasjon til generasjon og me som har samla og teke delar av dette vidare, har, med dette, fått naturleg hug til å dikta vidare ut frå både tradisjonen og tilveret i samtida. Dette har gjeve grunnlaget for utval og innhald på denne produksjonen.
På mange måtar er eventyrfiguren Espen Oskeladd eit førebilete og ein sentralfigur i kulturell formidling. Han tok med seg impulsar frå innsikstfulle hjelparar han trefte på og dela nista si med langs livsvegen. Han let ikkje noko bli forbigått som kunne koma til nytte i framtida. Litt slik tenkjast det med å formidle tonar og tekstar her. Me vil gi til beste atterhøyr med gamle tonar og formidle noko “samtidig” som ein naturleg del av det heile.
Viktig å poengtere i høve musikkliv: Me som spelar og syng må gjeva ljod frå oss, lik ferdafuglane om våren, om at stemmene våre er likeverdige og til stade som delar av samtidsmusikken, så vel med tradisjonelle som nye tonar.
Knut Buen, mai 2020